Høst 2014

 

Kultursal Lofoten i TUSENHJEMMET – Bodø.

 

Høstens dialogkafe’ 2014  23. oktober kl. 18.00-20.15 i regi av Pensjonistforbundet i Nordland og Ressursgruppen i Tusenhjemmet.

Det arrangeres dialogkafe i kultursal Lofoten, 2 ganger per år. Symbolsk nok er Vårens kafe’ i regi av ungdommene og høsten kafe’ er de eldres ansvar.

Til stede var:

31 personer som representerte skoleverk, Bodø Ungdomsråd, pensjonistforeninger, pensjonistuniversitetet, styret i Tusenhjemmet, ressursgruppen i Tusenhjemmet. Alle politiske partier ble invitert, men ingen kom på bakgrunn av møte i salten regionråd.

 

Kveldens tema:

GENERASJONSSENTER?

Program:

-Velkommen Jan Hagenes

-Innledning Tove Johanna Fagertun

-Dialog og samtaler ved bordene

-Plenums presentasjon

-Avslutning Hans Hansen

 

Jan Hagenes ønsker velkommen og drar noen historiske linjer fra Tusenhjemmet ble bygget på slutten av 1800 året.  Det bodde 83 personer i huset i 1900!

Den sosialpolitiske og lokalpolitiske historien er viktig og interessant, men den hindrer også Tusenhjemmet til å fremstå som det kulturhuset og ”allhuset” det er. Det er dessverre knyttet mange fordommer til navnet Tusenhjemmet. Hagenes påpeker at huset ønsker lokalmiljøet, unge og eldre velkommen.

 

Tove Johanna Fagertun viser i innledningen til den kommende aldersforskyvningen. I løpet av 5-20 år er det mellom 25-30% ressurssterke, pensjonister i samfunnet vårt. Pensjonister med god helse, økonomi og utdanning. Tusenhjemmet ønsker å mobilisere yngre eldre til å bruke sin kompetanse, også etter at de er pensjonister. Vi tenker at generasjonssentra kan gjøre det mer attraktivt, også for unge eldre å engasjere seg i samfunnsarbeid, og ta større del i samfunnsutviklingen.

Fremtidens møteplasser for eldre diskuteres, både sentralt og lokalt. Tusenhjemmet ønsker å få prøve ut sine erfaringer og ideer knyttet til generasjonssentertanken.  Det legges opp til å søke midler og etablere en prosjektorganisasjon, hvor også de unge er representert. Prosjektet skal gå i dybden på tema.

Professor Gunhild Hagestad sier at når segregering mellom unge og eldre blir tydelig, er det en fare for et samfunn.   Tusenhjemmet mener at vi må ha større fokus på FELLESSKAPET -  RELASJONER MELLOM GENERASJONEN                  

Det finnes lite erfaring fra mer rendyrket generasjonssenter, men flere institusjoner har enkelte samarbeidsprosjekter med barne- og ungdomsgrupper.

 

                                                    

Side 2

Spørsmålstillinger:

1.      Hva forstår du med generasjonssenter?

Et sted som begge generasjoner har et eierforhold til. Et møtested for gjensidig respekt, og hvor både eldre og yngre tar ansvar for kontakten. Et sted å legge opp til dialog og kontakt.  Generasjonssenter kan være en brubygger og en base for å bygge ned fordommer. Aktuelle aktiviteter og tilbud som er tilstrekkelig mangfoldig og tar høyde for alle generasjoner. Et sted å lage film sammen, lage musikk og etablere bokklubb. Et sted å utveksle erfaringer og prøve ut ideer.

2.Hvorfor kan generasjoner ha nytte av å samarbeide?

Å lære å forstå hverandres språk, og forstå hverandres kultur. Ulike begreper, mat og musikk for eksempel kan deles, og dermed skape større nærhet. Sosiale media kan være kontakt skapende og forhindre ensomhet ved fornuftig bruk. Unge kan lære eldre å kommunisere på data.  Eldre kan nyansere og gi råd basert på lang livserfaring.Å se sammenhengen i våre liv gir trygghet, og eldre kan gjennom sine fortellinger gi unge noen av fortidens ”festepunkter” for fremtiden. Unge ønsker å lære om likestilling, ekteskap/partnerskap og familie før og nå.      

Nærhet gir større respekt for hverandres verdier. 

3.Hvilke utfordringer kan være aktuelle i et generasjonssenter?

Den såkalte generasjonskløften kan lett ved gjentagelser bli en sannhet! Det knytter seg mange fordommer til både yngre og eldre. Imidlertid kan det by på utfordringer å finne balansepunkter som skaper likevekt i språk, tempo og aktivitet.

4. Hvordan formidle kulturarven til neste generasjon?

Først og fremst ved å være sammen og få til tettere familiebånd. Utvise gjensidig ansvar for nysjerrigheten og interessen for hverandre. Starte tidlig i barnehage, og bruke skolen til å få frem verdien knyttet til vår kulturarven og våre formødres og forfedres liv. Innvandring gir også nye impulser til kulturarven, et faktum som tas med. Vi må lage rom for å møtes og utveksle erfaringer.

5. Kan et generasjonssenter mobilisere yngre eldre?

Større innslag av unge i sentra kan i større grad representerer normalsamfunnet, og gi en økt interesse hos de unge eldre. Generasjonssenter kan mobilisere større politisk ansvar med flere eldre i politikken. Generasjonssenter kan gjøre det mer attraktivt for unge pensjonister å ta del i flere aktiviteter som forelesninger og debatt, teknologi og opplæring, reisegrupper, poesikvelder og flere andre områder. Generasjonssenter må ha tilgjengelighet og åpningstid som passer alle.

 

Hans Hansen avslutter dialogkafeen. Han formidler at dialogen har vært inspirerende og oppmuntrende. Dette er et aktuelt tema som kan erstatte den sakslisten som er i dag. I forbindelse med fremtidige møter og sammenkomster i Pensjonistforbundet i Nordland, ønsker han å sende over invitasjoner til Bodø Ungdomsråd.

 

       (Referent ToveJ. Fagertun)